Samfunnet utvikler seg ikke via konsensus, komiteer og meningsmålinger. En sta minoritet er tilstrekkelig til å tippe samfunnet i en viss retning.

Det er lørdag og du inviterer 10 mennesker til middag. To timer før de kommer viser seg å være vegetarianer. Hva gjør du? Du har du tre muligheter:

1. Lage en egen vegetarrett, kun for vegetarianeren
2. Ignorere personens ønske og be ham/hun ta med sin egen mat.
3. Lage vegetarmat for alle sammen

Så lenge verten ikke har noe imot merarbeidet er alternativ 1 noe som alle ville være fornøyd med. Ved alternativ 2 blir vegetarianerens behov avfeid og misfornøyd.

Ved alternativ 3 viser det seg derimot at vegetarianeren har klart å endre hele hele måltidet for alle, selv om han kun har 10% «oppslutning». Grunnen til dette er at en vegetarianer vil aldri spise kjøtt, mens en kjøtteter godt kan spise vegetar.

En sta minoritet

Det er naturlig å tenke at et flertall er det som skal til for å få igjennom en endring i samfunnet. For en som ønsker å forandre samfunnet er 50% den hellige gral.

Men to grupper med ulike interesser i en sak kan ha ulik intensitet. Hvis den ene siden er i mindretall, men desto mer uforsonlig, kan denne gruppen forandre samfunnet mye mer enn forholdet mellom gruppene skulle tilsi. En uforsonlig/sta minoritet får det ofte som de vil.

Minoritetsregelen

I Skin In The Game beskriver Nicholas Nassim Taleb en regel han kaller Minoritetsregelen: En asymmetri der majoritetens adferd blir diktert av preferansene til minoriteten. Han sier det slik: “For en uforsonlig minoritet er det tilstrekkelig å oppnå et kun en liten prosentandel av den totale befolkningen, for å føre til at hele befolkningen ender opp med med å måtte føye seg etter minoritetens preferanser”.

Vegetarianeren er uforsonlig, mens resten er fleksible.

En slik assymetri kan man se overalt:

Sjåfører som kan kjøre bil med manuelle gir kan i tillegg kan kjøre automat, men det finnes mange (“uforsonlige”) som kun kan kjøre med automatgir.

Funksjonsfriske kan bo i hus som er tilpasset funksjonshemmede, men ikke nødvendigvis motsatt. Hvis det kun er én i rommet som ikke kan snakke norsk (“uforsonlig”), må samtalen foregå på engelsk.

Bøker blir ikke forbudt fordi et flertall vi forby den. Det holder at noen få, men veldig motiverte aktivister ønsker å forby den. (Tenk bare på Tanum sin boikott av Cards Against Humanity.)

Kosher-befolkningen representerer mindre enn 0.3% av innbyggerne i USA. Likevel ser det ut til at nesten alle drikker er kosher. En viktig grunn er at det koster produsentene (og derfor forbrukerne) minimalt å gjøre alle drikkene kosherkompatible.

Menn foretrekker øl, kvinner vin. Men menn er mer fleksible på å drikke vin enn kvinner er på å drikke øl. Derfor kan du ikke servere kun øl hvis du skal arrangere en fest der mer enn 10% er kvinner. Kvinner er mest sta i denne sammenhengen, og får det derfor som de vil.

Assymetri for interessegrupper

I politikken ser vi minoritetsregelen i form av at den pressgruppen som skriker høyest ofte får det som de vil. For en gitt gruppe som ønsker penger betyr disse pengene svært mye, men for resten av samfunnet er det en forsvinnende brøkdel. Det er derfor naturlig at gruppen er langt mer motivert for å få pengene enn skattebetalerne er til å ikke gi de fra seg.

Dette gjelder særlig for grupper som har innflytelse ut over sin egen gruppe, for eksempel kulturarbeidere som per definisjon har og påvirker et publikum. En stor og uforsonlig gruppe kulturarbeidere vil derfor være et mareritt for en politiker, derfor er kultur det er et felt det er vanskelig å gjennomføre kutt i.

Unntak fra minoritetsregelen

Taleb peker på at det særlig er to forhold som gjør at minoritetsregelen ikke alltid slår til:

1. Hvis de uforsonlige er i sitt eget avgrensede samfunn. I Vegetarland ville ikke kjøtteterere bli «pådyttet» vegetardiett.
2. Hvis kostnaden for å innrette seg minoriteten blir i overkant store, vil ikke den fleksible gruppen lenger finne seg i det. For eksempel er dette grunnen til at alle biler ikke har automatgir, siden det en kostnaden for automatgir er merkbar.

Forandring over tid

Majoritetens fleksibilitet kan også forandre seg over tid, noe som gjør at minoritetsregelen slår inn mer gradvis. I Storbritannia er andelen muslimer mellom 4 og 5 prosent, mens 58% av kjøttet er halal. 10% av alle Subway butikker har kun halal, på tross av at de risikerer å miste kunder som foretrekker skinke.

Dette går greit i 2018, men i andre tider ville ikke dette gått. Kristne martyrer sultet heller ihjel enn å spise halal-mat som de anså som uren. I dag er de fleste ikke-muslimer altså mer fleksible i forhold til å spise halal-mat.

Renormalisering

Minoritetsregelen kan også skalere til nye nivå. Hvis du har en familie på 4 der én er vegetarianer, så vil først denne personen kunne konvertere vanene til de andre tre, men hva skjer når familien drar på besøk til andre familier? Hvis hele familien nå presenterer seg om vegetarfamilie kan prosessen gjenta seg på et nytt nivå. Dette er hva Taleb beskriver som renormalisering.

Først legger vegetarianeren ned veto overfor familien. Deretter legger den nå nydefinerte vegetarianerfamilien ned veto overfor de andre familiene.

Konsekvenser

I alle interessekonflikter må se på mer enn ren oppslutning. Intensiteten til gruppen må sees i sammenheng. Det er derfor risikabelt å avfeie en gruppe di-hard fans kun basert på antall.

Dette forklarer hvorfor noen klarer å “snik-forandre” et samfunn samtidig som de har langt under 50% oppslutning.

For å motvirke denne effekten må man forsøke å påvirke enten minoriteten eller majoriteten. En sta minoritet er vanskelig å påvirke, nærmest per definisjon. Hvis man vil påvirke majoriteten må man forsøke å få majoriteten til å bli mer uforsonlig overfor minoritetens krav. Bare slik kan minoritetens uforsonlighet blir matchet.